Elliott om ventetiden og manager Howe

Etter å ha måttet slite benken den siste tiden, fikk omsider driblefant Wade Elliott spilletid under Howe og den allsidige vingen forteller at han er klar til å steppe inn og håper på mer spilletid. Samtidig forteller han som sitt forhold til manageren som var hans medspiller i tre år i Bournemouth og overgangen til å bli sjef. 

Elliott var fast inventar under tidligere manager Laws, men har måttet slite for å få spilletid under sin tidligere medspiller- og nåværende manager Eddie Howe. To måneder har vingen måttet vente, men når muligheten først bød seg etter ni kampers ventetid håper nå 32-åringen å kunne ta igjen det tapte.

Uavhengig av hvor frustrerende det er, hvor skuffet jeg har vært som har måttet stå over kamper og hvor desperat jeg har vært etter spilletid; hvis det er noe jeg kan ta til meg av det er at jeg kan komme tilbake sterkere enn tidligere og det er det jeg skal prøve å gjøre, forklarer 32-årige Elliott. Jeg var skuffet etter å ha blitt utelatt, men en kommer seg over det, vi har et godt lag med gode spillere og det er 18-, 19-, 20 her som enkelt kunne kommet inn og utført jobben.

Foruten å ha sittet på benken i den første av to Play Off semi-finaler mot Reading i 2009 har ikke Elliott mistet en eneste kamp på over to år før han mistet startplassen mot Watford forrige måned og har ikke en gang vært brukt som innbytter. Det har vært noe uvant for den tidligere Bournemouth-spilleren de siste par sesongene, men noe han planlegger å ta til seg og bli bedre.

foto: burnleyfootballclub.com

Frustrerende som det har vært, prøver jeg å se det fra den positive siden og tenke at jeg spilt mye fotball de siste to-tre årene, forklarer Wade. Hvis jeg har falt under standarden, kan jeg ta det på kinnet, prøve å få hvile og rekreasjon, ta ting til meg og dra nytte av å ikke ha spilt på en stund. Hvis det er mulig å komme tilbake sterkere og skarpere, så er det det jeg skal prøve på.

Det er en oppgave som er beregnet på alle i spillergruppen, alle må gjøre et inntrykk på manageren og alle må vise hva de er gode for. Selv om Elliott og Howe kjenner hverandre fra Bournemouth-dagene som spillere, er det ikke dermed sagt at det er et favoritt-stempel. Noe Wade har kjent på kroppen, men det som antageligvis har vært vanskeligere er å kalle Howe for “gaffer” (sjef/manager, red.adm)

Jeg kjenner han fra langt tilbake og vi hadde et godt samarbeid som spillere, forteller Elliott. De første par dagene kunne jeg ikke noe for det og kalte han for Eddie – det var en vane. Det var først når jeg ble truet med bøter at jeg klarte å tenke annerledes og når det kunne koste meg penger, stoppet jeg. Men det er greit, jeg er ikke den første og heller ikke den siste som kommer til å gå gjennom det. Det er et trener-spiller-forhold og jeg forstår grensene som kommer med det, det er ikke et problem. Så fort man begynner å kalle han sjef, skjønner du som spiller og som manager hvor linjen er.

– Jeg har kjent han lenge og vet hvordan han var som spiller, jeg forventer ikke noe fra han og har full forståelse at det ikke er noe favorittstempler og ikke noe “gamle kompiser”-innstilling og skal jeg være ærlig, ville jeg ikke forventet noe annet, avslutter Elliott.